Wake me up when the bloodshed ends.

Trenger et utrop i frustrasjon:

Vi sitter i Beirut og ser på nyheter, ikke lett å skru av og legge seg i en god og varm seng når man er så nærme grusomme handlinger.

Gruer meg til å våkne opp i morgen å slå på nyhetene. Eg er kvalm, ufattelig kvalm.
Våre hjerter står i brann for menneskene på Gaza som går nattetimene i møte.

Nå handler det om medmenneskelighet, etnisk rensing skyr ikkje barn og kvinner.
Ser ikke angsten i øynene, føler ikkje hjertebanken.

Se hva som skjer! Prøv å ha øynene åpne, eg er klar over at det ikke er en nødvendighet med stor refleksjon i de trygge hjem med fyr i peisen, men sett deg
inn i frustrasjonen, angsten, panikken rår, selv om det ikke er noe alarm vet man hva som venter.
Tenk å legge dine kjæreste for natten med skjelvende hender, skjelvende av redsel for at de ikke skal
gå morgendagen i møte.

Dette er ikke tid for storpolitikk, men for medmenneskelighet og FOR CRYING OUT LOUD:
Sunn fornuft. Likegyldighet dreper.

Nå er det tid for å ha en hånd å holde i...