tirsdag 20. januar 2009

En helg forbi

Søndagsettermiddag:

Sitter nå i en nedslitt Mercedes 230 i utkanten av Beirut. I frontvinduet henger det en gammel wonderbaum, et bønnekjede og et kors. Helgardert med andre ord.
Alle som har sett Syriana skjønner at en slik bil er Beirut med stor B.
Den skal etter planen kjøre oss til Tyr, venter bare på en siste mann som vil sitte på. Sjåføren mente eg var vel streng og kjip som ikke ville betale ekstra sånn at vi kunne komme oss avgårde, så nå sitter vi her da. Sjåføren står utenfor i det store koret av stemmer som prøver å overdøve hverandre med destinasjoner: Saida, Saida, Saida, Sur, Sur, Sur, Baalbek, Baalbek, Baalbek. Dette kommer til å ta tid.

Vi har hatt en fin helg i Beirut, men eg har da selvsagt vært sjuk og nede for telling. Har knasket Paracet som snop.
Lørdagsmorgen hadde vi noen ærend i Saida med Mass. Man kødder ikke med meg når eg først har bestemt meg for å være effektiv, tilogmed libanesiske soldater som liker å gjøre hverdagen litt ekstra vanskelig må da vike unna. Saidaturen endte med at sjefen for kontoret som gir tillatelse til å entre de sørlige leirene gav meg telefonnummeret sitt dersom eg skulle ha problemer, han fallt rett og slett for ei frøken fra Hardanger med bein i nesa. haha! Sant skal sies så er han en hyggelig kar.
Etter det som ble en kjapp tur til Saida satte vi oss på neste buss som skulle føre oss til Baalbek. Turen gikk over Anti-Libanon fjellene og ned i Bekaadalen.
Med engang vi kom frem ble vi overfalt av selgere. Her er det ikke bare steiner og skjerf de vil prakke på deg, neida for her går det i Hezbollah effekter for alle penger. Baalbek er det politiske hovedsenteret for Hezbollah. Lightere, T-skjorter,
flagg, musikk, You name it-de har alt med Hezbollah logo på. Vi bukket litt under for det massive kjøpepresset, så vi satt med litt souvenir i veska på veien tilbake.

Vi kom oss raskt frem til destinasjonens hovedmål. Nemlig ruinene som gjennom historien har vært åsted for et av de viktigeste knutepunkter for mange av sivilisasjonene i midtøsten. Under fønisk tid kom navnet Baalbek til, Baal var en av de viktigste gudene til fønikerne, og bek betyr dal. Gudenes dal. Grekerne og Alexander den Store døpte stedet Heliopolis, Solbyen. Vi vandret i ruiner hvor Pompeius og Julius Cæsar har vandret før oss. For romerne var Baalbek
muligens det viktigste knutepunktet i midtøsten pga. den strategiske lokaliseringen mellom middelhavet og det økonomiske senteret Palmyra(i Syria). Mesteparten av steinen som er brukt i konstruksjonen av templene er hentet fra Bekaadalen, men
granitten er hentet fra Aswan!!! i Sør-Egypt. Fraktet opp til middelhavet, videre opp til kysten av Libanon for så å bli slept over fjellet til Baalbek. Og dette er over 3000 år siden. Det blir estimert til at over 100.000 slaver ble brukt til byggingen av templene i Baalbek. Som alle andre store historiske byggverk har Baalbek sin storstue vært tilholdsted særdeles mange guddommer. Hedenskap, Greske og Romerske Guder har blitt tilbedt her. Kristendommen gjorde sitt inntog med Constantin den Store, han beordret deler av templene ødelagt fordi han var redd de skulle bli brukt til å tilbe hedenske guder, han fikk også fraktet noen av de store pillarene til Constantinopel (Istanbul) hvor de er brukt i Haga Sofia. Ummayadene med tilholdsted i Damaskus kom brasende med Islam (disse skal vi komme tilbake til når vi har vært i Damaskus),de gjeninnførte det føniske navnet Baalbek og bygde templene om til et Citadel, noe Mamelukkene fra Egypt og Osmanerne fra Tyrkia videreførte.

Vi var glade og fornøyde etter en fornøyelig rundtur i Baalbeks ruiner, takket være vår guide Ghazi fikk vi børstet støvet av litt gammel kunnskap og lært veldig mye nytt! Tiden gikk fort så det ble på tide å returnere til Beirut, der hadde vi middagsplaner med Tone som for tiden jobber der. Da vi returnerte til Beirut fikk vi en stående invitasjon av sjåføren vår om at neste gang vi kom til Baalbek så var vi hjertelig velkomne til å bo hos han og familien.

Søndag Å kjære søndag. Min skadeskutte og influensainfiserte kropp var i seng allerede klokken 9 lørdagskvelden. Stod opp tidlig i dag, som vanlig. Klarer ikke å sove lenge for tiden. Litt vandring i Beiruts gater før vi entret stamcafeen vår for frokost. Ja vi har faktisk klart å få oss en stamcafe her allerede. Rykende varm svart kaffe og herlige sandwicher gjorde oss blide og fornøyde. Vi satt å las i diverse magasiner, der fikk øynene opp for en fantastisk iskremsjappe som fristet alle mann. Det eneste negative var at den lå på et kjøpesenter utenfor byen. Vil man noe nok, så gjennomfører man det! Det er mitt motto! Så da Tone kom for å møte oss i dag også kidnappet vi henne med oss for iskremshopping. Og det var verdt det, man kunne velge av de mest fantasiske smaker og toppinger. Eyecandy! Skal man først synde så skal man gjøre det skikkelig og med stil.


Noen timer senere.

Vell vi kom oss omsider fra Beirut, durte sørover i solnedgangen med U2 best of collection på kasett! Sjåføren ble blid igjen etterhvert så han skrudde musikken på fullt volum. Sjåføren og vår etterlengtede 4 mann satt fremme i bilen og gav hverandre sigaretter om kapp, alltid begivenhetsrik gitt. Vell hjemme igjen var det deilig å kunne slappe av og snart var det kveldsmat på bordet. Nå ligger eg strak ut på rommet med stearinlys over alt, strømmen går hele tiden så den regner man ikke med. Holder på å utarbeide noen søknader om støtte til fotoprosjektet vi drømmer om å realisere. Blir spennende å se hvordan det utarter seg fremover.

I morgen er det jobb igjen, vi får også besøk av Mass. Skal bli kjekt å vise han rundt i leiren og hverdagen vår.

Inga

2 kommentarer:

Martha sa...

aaah, jeg kommer kommer kommer på besøk til deg i juni. Andjad!

Ingah sa...

viss du venter med aa bestille saa kan vi reise hjem samtidig, vi faar sikkert vite sikker hjemreise om ikke saa alvorlig lenge :)

eg kan guide deg rundt! faar besok i februar, blir kjekt:)