Froskehopp og Chachacha!

Skrevet 14. Januar 2009

Når ressursene er få må man ty til kreativitet. Vi blir stadig kastet uti nye utfordringer.
Nå er vi i full sving med å aktivisere en kvinnegruppe som drømmer om å bli supertrente på
null komma niks. Matilde og Charlotte sin gode innsats i høst bar frukter, så nå er dette blitt et populært tiltak.
Ganske så fascinerende i grunn, den ene dama har gått til innkjøp av en sølvfarga
dress i et ubeskrivelig materiale, det kan forklares som et superregnstoff, ser egentlig ut som en månedrakt, hysterisk morsomt men la gå. Ho er superivrig:)

Det blir stadig flere kvinner, så det spartanske rommet blir stadig mindre. Møtte en dame fra organisasjonen Right to Play i dag, ho skal komme å se på prosjektet en dag, det blir veldig bra.
Vi har utarbeidet noen treningsopplegg som faller i smak, noe av det viktigste er at vi samles og trener sammen. Om det må til pauser hvert femte minutt så la gå.

Undervisningen er også igang for fullt. Vi har timeplanen fullt opp med engelskundervisning.
Min største utfordring er en gruppe hvor 5 av studentene er blinde mens to som ser. Nivået og motivasjonen spriker veldig. Vi jobber for det meste med konversasjon, det er det som er in, grammatikk blir ansett som kjedelig, der må man være kreativ for å lure det inn. Tilbyr ekstraundervisning for de som trenger det slik at de skal kunne følge med i timene. På samme senter er det barnehage for funksjonshemma barn, Kristian og Annicken er der en time hver dag, mens eg har undervisning. Dersom man er underernært på kjærlighet bør man ta turen å besøke barna der, der får man den daglige dosen smilende ansikter, kyss, klapp og klem.
Lederen for dette senteret er en meget ressurssterk mann. Han er blind med særdeles vellfungerende. Eg er sekretæren hans når han trenger å skrive mailer, søknader etc.

Dagene går fort, står opp tidlig og lager frokost. Eg og Annicken har morgentrim før vi vekker Kristian som virkelig har funnet gleden i å sove frempå.
Så han står opp til ferdiglaget frokost hver morgen.Viss det er strøm så får vi sett litt nyheter. Idag innså vi for første gang på lenge at:
oj det finnes faktisk en verden utenfor Rashedieh, vi så på CNN for første gang på over 2 uker. Så vi har bestemt oss for å reise nordover i helga for å slappe av litt. Føle litt på det å være oss selv igjen. Blir ikke tid til det fremover på ei stund så i helga skal vi stå på ski avec:)

Etter endt jobbedag kommer vi hjem til ferdiglaget lunsj som vi spiser med Amira og Gamal, Amira er ferdig på jobb litt før oss så ho ordner og steller.
Gamal er hjemmeværende og støvsugergeneral, aller helst begynner han klokka 7 om morningen. Her om dagen introduserte vi spillet 4 på rad her i huset,
det har virkelig blitt en slager, så nå er det ære og respekt i det å gå til sengs som kveldens vinner. Ble bittersøtt for meg i kveld ettersom eg solte meg i glansen i går.

I dag var det konflikter på grensen igjen. Mer i dag enn forrige gang. Det viser seg at det er en mindre gruppering som kaller seg Ahmad Gibril som står bak denne gangen også.
Vi sitter her og føler oss avogtil som idioter fordi vi får egentlig med oss svært lite av hva som skjer, for på dagtid er strømmen borte og vi får lite informasjon.
I dag var det israelske fly over leiren flere ganger og tok bilder. Synes det er uhyggelig å se flyene rett over hodet når man stadig ser bildene fra Gaza på tv.
Stemningen i leiren og i Tyr er avventende men rolig, alle anser det som relativt stabilt så lenge ikke Hezbollah kommer på banen. Da vil situasjonen bli helt annerledes, ingenting som tyder på at det kommer til å skje på nåværende tidspunkt.


Vi satt i solen og leste for litt siden, kom over et dikt som vi tok til oss, det er skrevet av en dame som heter Märta Tikkanen:

De tror det er mot
som gjør
at jeg velger kampen

tvang er det
til å forsøke å forandre

De tror det er lyst
som gjør
at jeg velger utfordringen

angst er det
for at alt bare skal fortsette

De tror jeg er tykkhudet
fordi jeg kjemper og utfordrer

gråter gjør jeg
og blør

kan alikevel ikke annet


Mange klemmer fra Inga
som savner alle hjemme