Gud gir, Gud tar.

Som vanlig stod eg og Annicken opp tidlig i dag. Setter virkelig pris på timene i hjemmet før jobbdagen tar til.
Gamal støvsugde og vi hadde morgengymnastikk. Til vår O store glede var det varmt vann i dusjen.
Noe føltes galt, klarte bare ikke sette fingeren på det.

Vi ruslet ut i sollyset for å kjøpe inn litt frukt og Manaeesh. Lager herlig fruktsalat hver morgen dersom vi har tid til det. Manaeesh er en type flatt brød med enten en krydderblanding eller ost på som stekes i en spesiell ovn. Rykende ferskt og fantastisk.

På veien til vår gamle dame som vi alltid handler hos møtte vi mange av mennene i nabolaget. De gikk fra hus til hus og samlet inn stoler. Alle har plastikkstoler som møbler så de er lette å samle inn. De trengte mange seter til en begravelse. I natt døde en 9 år gammel gutt fra nabolaget. Han hadde vært syk en tid, men foreldrene hadde ikke hatt penger til å ta han med til sykehuset. Da de endelig brakte han til Tyr, var gutten på dødsleie.

En av de blinde som eg drikker te og skravler med hver dag på jobben hadde en kommentar eg stoppet litt opp ved.
Vi satt å snakket om den lille gutten som var død. Han ristet på skuldrene og sa: "What can I say miss Inga. God gives and God takes."
Vrøvl.Det er ikke en "Gud" som tar et lite barns liv dersom det kan reddes. Det er bare et fantastisk eksempel på at livet er så ufattelig, forbanna urettferdig.

I Libanon må man ha forsikring for å overhode ha mulighet til å anskaffe seg medisinsk hjelp i tilfelle man blir syk. Har man ikke det så kan man bare tenke seg til regningen. Har man litt penger kan man gi noe form for medisinsk hjelp til barna sine, har man ikke så må man legge deres sjebne i henda på "Gud". Russisk rulett kalles det i noen kretser.

Eg liker det ikke, ikke litt engang! Forguder idealet knyttet til velferdssamfunnet vi har hjemme! Alle har krav på medisinsk hjelp.
De som ikke klarer å se godene med det må gjerne komme hit en tur og føle litt på urettferdigheten. Når det til enhver tid er lommeboken som snakker så lever man et kjedelig liv, spesielt dersom den er tom.

Inga