When love and hate collide

Vi fikk fri fra jobben i dag, ikke for å feire kjærlighetens dag, men fordi dagen er libanesisk helligdag.

For 4 år siden i dag ble mannen som blir betegnet som Libanons nye landsfader, Rafik Hariri drept i et attentat som tok livet av han og 22 andre. Det blir reknet som det største attentatet i libanesisk historie etter den grusomme borgerkrigen som endte i 1989.

4 år har gått og mye har skjedd siden. Hans død førte til The Ceader Revolution. Rafik Hariri var en mann for sitt land som jobbet mye imot den syriske innflytelsen i landet. Syria hadde da hatt fysisk nærvær i Libanon siden 1976. The Ceader Revolution var en massiv folkebevegelse. Mye av bevisene etter attentatet av Hariri pekte mot Syria og de ble tvunget til å trekke ut de resterende styrkene i landet. Fra denne bloggens ståsted er alle slike påstander spekulasjoner. Saken skal inn for en oppnevnt FN domstol i Nederland i mars. Alle de offisielle dokumentene ble under enorm sikkerhet sendt over til Europa forleden uke. Rettergangen der vil si oss mer om fortid og fremtid i saken.

Nå har det som sagt gått 4 år etter Hariris død. Markeringen downtown Beirut i dag kan ikke annet enn beskrives som spektakulær stor. Eg og Kristian vandret i et folkehav vi ikke har en anelse om hvor stort var. Vi fikk en følelse av hvor mye folk vi hadde i vente allerede da vi bevegde oss nordover i morgentimene. Da vi nådde Saida eksploderte trafikken. Vi kjørte oppover i kø, servisen vår var i en kolonne av biler og busser som alle var overfylt av folk og flagg.

Ved Kola var det umulig å finne noe servis som kunne ta oss innover mot sentrum. Det endte med at vi ble kjørt innover av den feiteste splitter nye mercedesen. Gjett om eg var glad eg hadde byttet ut det vanlige skjerfet med et snobbeskjerf, følte meg hjemme i luksusbilen.

Downtown var overfylt av folk og flagg. På hvert tak sto det skarpskyttere. Vår bil kjørte oss så langt han kom før vi måtte traske videre. Vi takket og sa farvel. Downtown var innestengt av piggtråd og tanks. Sikkerheten var på topp. Den politiske eliten var ikke akkurat samlet, men heftig representert for å komme med appeller i dag. Ordet sikkerhet har en annen mening i dette landet; det betyr at man bevæpner seg til tenna!

Vi trasket innover i folkehavet, via høytalere ljomet det appeller som samhold. Folk koste seg i solen. Noen hadde tatt med seg en vannpipe, andre kjøpte ostesandwicher som ble grillet på finurlige griller som var satt i stand for anledningen. Det var rart å gå gjennom folkehavet. Et folkehav som var samlet for anledningen, men som i nær fortid har stått så milevis fra hverandre. De har drept og hatet hverandre. Noen hadde store behov å markere sine politiske og religiøse standpunkt. Eg så en falangist og en shiamuslim stå side om side. Det var sterkt.

Det er snart valg i Libanon. Var dagen i dag en farse og valgpropaganda? Eller var det et tegn til verden om at all forsoning er mulig.
Eg gikk rundt med en underlig følelse inni meg, og den var god. Det var en følelse som gav håp. Eg velger og tro det.

Prisen man må betale for å gå rundt med blonde hårlokker er hard. Man slipper igjennom sperringer som folk må gå rundt. Kristian flirte godt daeg ble spurt om eg ville slippe igjennom en steng port. Ja svarte eg med den største selvfølgelighet. Har man en diger linse på et fancy kamera kommer man enda lenger.

Vi avsluttet den kjappe Beirut turen med en sandwich og en kaffe i solskinnet. (Og en muffins som smakte himmelsk, men det skulle egentlig være en hemmelighet)

Nå er vi tilbake til Tyr og verden vi hører hjemme i. Her veier Hezbollahflaggene høyt på himmelen, de var ikke å se i Beirut i dag. Vi skal snart tilbake til leiren og gjengen vår der. Mange av barna er syke for tiden, influensa rår ettersom det er så store temperaturforskjeller.Ettersom vår jobb innebærer at vi får 1000 klemmer hver eneste dag har eg klart å pådra meg en heftig forkjølelse selv. Men den prisen er eg villig til å betale.

Happy Valentine allesammen!
For å gjøre verden til et bedre sted sender eg dere en oppfordring til å gjøre stas på deres kjære i dag.
Noen kjærlige ord, noen vakre blomstrer eller overrask med noen uanstendige forslag. Nyt dagen til fulle!

God klem fra

Inga