Jaba Jaba Jee..

Torsdag 19. februar

Jaba Jaba Jee er mitt nye favorittord.
Det kan brukes som faen og jess herlig herlig. Eg bruker det nå like mye som eg bruker yaaaaani.

Nå er vi alle tre nede for telling med influensa, men dagene går for det meste på skinner.I dag var dagen komt. Har jobbet mye med organisering av: "Health Awareness Day" prosjektet den siste uken og nå gjenstår bare evalueringen.

Begynte dagen med å lage plakater. Planer vi hadde om å sitte utendørs utgikk ettersom det var kraftige vindkast i hele dag. Kvinner er kvinner og menn er menn så Hussein tok seg av jobben med å rigge til stoler.

Eg og Najat trasket etterhvert rundt gatelangs på jakt etter den beste frukthandleren, vi endte opp hos mannen min på hjørnet. Der handlet vi alt vi kom over av fersk frukt, vi skulle lage fruktsalat og servere som et sunt alternativ til alle smørkakene og potetgullet som blir spist til alle døgnets tider.

Nesten to timer tok det å hakke opp all frukten, etterhvert kom Annicken så vi fikk skravlet i vei om livets trivialiteter. Vi er flinke til det. Evaluere, mulitiplisere, bagatelisere, overanalysere. Hehe jada vi har litt fritidsproblem. Kristian er flink til å holde oss på matta.

Hovedmålet med dagen i dag var å skape sunne holdninger. Og vennskapsbånd. Sportsgruppa vår består nå av kvinner fra 16-52 år. Noen kommer for å bli slanke, noen kommer for å fjase, noen kommer for å snakke, noen kommer rett og slett fordi det er deres eneste tilbud/time utenfor hjemmet. Så vi har det gøy mens vi trener, veldig viktig. Diabetes er veldig utbredt her så gode verdier innen mat kombinert med sunn livstil ellers er forebyggende, og ettersom det er moren i huset som etterser kostholdet håper vi det kan få ringeffekt.

klokken begynte å nærme seg to, Right To Play var ennå ikke komt. alt var egentlig klappet og klart, men alt vi manglet var kvinnene våre. Amira vår kjære mor var første som møtte opp. Da begynte vi å skravle og slutte å tvinne tommeltotter.

Da vi endelig kom oss i gang var vi 29 kvinner. Eg er kjempe fornøyd. Hussein og Kristian sto på utsiden og tjuvlytta. Emilie en libanesisk maratonløper som er tilknyttet Right To Play holdt foredrag om mat og helse også hadde vi gruppearbeid med diskusjon rundt viktigheten av fysisk aktivitet.

Vi avsluttet dagen med en treningsøkt. Nå er rommet vårt blitt altfor lite. Og det er ikke bare bare og bytte lokale. Det er ære, politikk, stolthet, politikk, skeptisisme og politikk inni bilde. Men steg for steg så tror vi at det skal la seg gjøre. Og vi har allerede funnet det perfekte tilholdsted så vi krysser fingrene for det.

Neste ting på agendaen blir å få til en utflukt. Da eg luftet ideen såg eg for meg at vi kunne ta en piknik på stranda, men med engang ideen om sosialisering ble brakt på banen ble det ivrige ønsker om Faraya, tur i snøriket. Vi får jobbe for å få til en mellomting, lommenboken min klarer å lage fruktsalat, men ikke swoop swoop swoop.

I morgen fredag begynner mitt store hjertebarn: fotoprosjektet. Eg har jobbet for å få dette til siden oktober og nå begynner det:)
På tirsdag var eg i Beirut for å kjøpe inn kameraer. Annicken var nødt å komme nordover for å hjelpe meg med finansieringen, ettersom kortet vi disponerer er i hennes navn. Nå har vi 24 kameraer. Har organisert en fredagsgruppe og en lørdagsgruppe og et utlånsystem. Vi kommer fremover til å ta opp ulike temaer og kjøre ulike prosjekter. Visjonen er at ungdommene skal få utfolde seg selv. Iløpet av helga er pckjøpet i boks:)

Ellers har eg og Annicken blitt tvangsforet med suppe laget av gress, det skulle være sunt, men smakte vondt og var kjipt. Eg har blitt frastjålet mine hjertekjære Dolce & Gabbana solbriller og Annicken er frastjålet masse penger og minibankkortet sitt. Med en tåre i øyet innser eg at brillene nok er borte, men med tid og stunder burde eg klare å kjøpe meg nye.Eg innser at noen antakeligvis syntes de var veldig veldig fine, for det var de jo. Pengene og minibankkortet skaper problemer for det rokker med tilliten, vi ser hva som skjer fremover. I hjemmet får vi trøst og det er da alltid godt, begynner å bli bortskjemt:) Liker det:)

Allah Ma3ko, som vi ser på disse kanter,

Inga