Hva holder vi på med for tiden

Tirsdag 10. feb

Dagene går og det altfor fort. Vi er alle travle for tiden.De normale arbeidsoppgavene går jevnt og trutt samtidig som vi alle tre er engasjerte i forskjellige prosjekter. Annicken er godt igang med forskningsarbeidet sitt, Kristian holder på å utvikle et fotballag og eg er i sluttfasen med å dra igang fotoprosjektet. Holder på å kvalitetssikre prosjektet slik at vi får overført siste rest med penger, er ganske utålmodige på å få det til ettersom vi alle er ivrige etter å komme igang.

Vurderer å dokumentere fotoprosjektet ved å lage en bok. En bok som kan benyttes til informasjonsarbeid om de institusjonene vi jobber med her nede, og Palkom sitt arbeid. Sist og ikke minst kan en bok forbli en evig utstilling av innsatsen våre unge og lovende her i leiren gjør. Får se hvordan dette går.

Kristian sitt navn er allerede etablert som fotballnavnet i leiren. Alle unge gutter med fotball-iver kjenner hans navn. Fokuset nå er å utstyre spillerene med det absolutt nødvendige utstyret, dvs.fotballsko og muligens drakter. Right To Play har gitt mange fotballer :)

Annicken gjør et fantastisk arbeid innen sitt fagfelt. Ho gjør research til sin masteroppgave hvor ho tar for seg problemstillinger vedrørende Den palestinske identiteten i Diaspora.

Knytter stadig tettere samarbeidsbånd med organisasjonen Right To Play. Ettersom treningsgruppa er blitt et populært tilbud med en stabil mengde kvinner som deltar drar vi igang en: "Health Awareness Day" for kvinner 19. februar. Der skal vi ta opp diverse problemstilling angående gode og sunne verdier innen helse, kropps-ideal, mat og trening. Right To Play skal være med oss denne dagen, satser på at det blir en meget fruktbar dag. Ordet fruktbar passet fint fordi eg og Annicken planlegger å lage stoooore mengder fruktsalat til kvinnene våre :P

I dag tidlig var eg med Abed, en av sjefene mine inn til Tyr. Han hadde et møte med en organisasjon der inne og ville at eg skulle få anledning til å møte de. Mens han var i møte fikk eg audiens hos en av lederne for organisasjonen. Imam Sadr Foundation, opprettet i navnet til Musa Sadr, shiaoverhodet som i sin tid opprettet shiabevegelsen Amal. Hezbollah er et utspring fra Amal, mens Hezbollah fremdeles er bevæpnet etter borgerkrigen gikk Amal med på å bli avvæpnet og er i dag en mer politisk rettet bevegelse.

Det er shiabevegelsene som er bærebjelkene i den sosiale velferden her i Sør-Libanon. Hezbollah bruker f.eks over 90% av sine økonomiske midler på å drive sosiale tiltak som helsetjenester, skoler etc.
Dette kan muligens forklare hvorfor de antas å gjøre så og si rent bord her i sør på det kommende valget her i Libanon.

I møtet i dag snakket vi om problemstillinger som angår både libanesere og palestinere. For det meste dreide det seg om problemstillinger vedrørende mental helse. Det er gjort altfor lite forskning på den mentale helsetilstanden i denne ustabile regionen. Og da spesielt urovekkende er det når man ikke har oversikt over hva som kan ventes av mulige senskader for barna her. Det var stadig et tankekors under krigen på Gaza hvor mye forferdelige bilder som ble vist gjennom media. Man kan forstå eksponeringsbehovet,men man må også innse at disse bildene er vanskeligere for små barn å forstå konteksten rundt bildene som vises. Og de blir ikke på noe måte skånet for disse bildene. Nå veit ikke eg hvordan mediedekningen var hjemme, men her var den hvertfall hard og brutal. Dersom vi bestemmer oss for å ha tegning med barna vi jobber med må vi være flinke til å komme med positive ideer til motiver, for dersom de skal tegne utfra side egne tanker så sitter man igjen med tegninger av tankser og bombefly i forskjellige fasonger. Dette sier noe.

Eg håper eg klarer å meddele at vi ikke ligger på latsiden akkurat. selv om vi lever et godt liv. I dag har eg fått mange presanger og to overaskelsesfester med da altså to store kaker.

Her lider vi ingen nød. I kveld har vi vært samlet hjemme hos en kollega og venn. Der har vi spist god kake, drukket te og røyket vannpipe. Vi danset til noen orientalske rytmer og lo som vi grein av hennes manns abligøyer. Min nyinnkjøpte shisha funker som en drøm, gjett om eg ble glad ettersom alle eg har kjøpt tidligere har vært katta i sekken.

I dag kom forøvring regnet vi alle har gått og ventet på. Og når det kom så kom det skikkelig! Været har vært til stor bekymring for alle som driver med jordbruk i området ettersom det knapt har vært noe nedbør,noe som er svært negativt for avlingene. Det har vært lite snø i fjellene. Men nå er det ordnet seg. Ligger i senga mi med stearinlys. Strømmen er borte og ute LYNER og TORNER det uten sidestykke, det blinker som på et diskotek. I fjellene er det snøstorm så trafikken er et kaos. La oss håpe solen vender tilbake om noen dager:) Haha eg og Annicken trosset de ubarmhjertige værgudene og labbet avgårde til trening i dag.
Ho tok på seg de utslitte støvlene PALKOM har stående her i huset. Folk lo av henne på veien, det var ustyrtelig morro. Folk så fottøyet hennes og brast ut i latter. Amira kunne fortelle at det var ikke vanlig for jenter å gå med støvler i det hele tatt. Jenter foretrekker mer feminine sko var vell mer hennes kommentar. Vi får satse på at Annicken kan være en pioner innen fornuftig
fottøymote.

Nå skal eg blåse ut gravlysene mine (eneste eg fant da eg gjorde innkjøp) og prøve å sove.



Inga