tirsdag 10. februar 2009

Livet er et sammenhengende mirakel

Denne bloggen handler om de magiske øyeblikk.
Man går gjennom livet med noen høydepunkter og mange nedturer.
Avogtil har man det veldig vondt og ting butter veldig imot, og avogtil har man det så vanvittig bra.
Denne helgen har vært et av livets vanvittig bra høydepunkter.

Trekløveret i sør satte seg torsdagsettermiddag i en servistaxi. Destinasjonen vår var Beirut. Lenge hadde eg gått å drømt om en frisørtime. Det var første ting på agendaen. Vi kom oss avgårde mye senere enn planlagt ettersom vi var på utflukt med Abu Jihad på torsdagen. Det brydde oss ikke for vi hadde en fantastisk dag med barna i en offentlig hage i Tyr. Mange rampestreker og magiske øyeblikk. Eg synes det er magisk når et barn synes noe er skummelt og tar meg i hånden for å føle seg trygg. Vi tok de blinde med oss i hagen og fortalte de hvordan omgivelsene var. Vi lo, lekte med barna og delte noen flasker vann ettersom dagen var veldig varm.

Vell fremme i Beirut innså eg at det skulle holde hardt å rekke å få til en frisørtime. Eg var rask med å komme meg avgårde, frisøren eg møtte på valgte å holde oppe lenger slik at han kunne klippe meg. Gjett om eg var glad :)

Klokken begynte å nærme seg 1900. Da skulle trekløveret bli et firkløver. Som den fantastiske vennen han er hadde Roy satt seg på flyet fra Cairo for å feire bursdagen min i helgen. Det er en fantastisk følelse når man møter venner man ikke har sett på lenge, det ble et gledelig gjensyn. På melding om vi ønskte noe fra taxfreen ble det på ønske fra Annicken bestillt snop. Så Roy og Annicken ble venner på null komma niks.

Men vi skulle da ikke bare være et firkløver. Vi hadde en middagsdate med Tone og Håkon. Etter å ha somlet oss ut fra hostellet inntok vi et fantastisk måltid med libanesisk mat sammen. God mat og gode venner, fragil lykke. Vi avsluttet kvelden med å myse rundt i Beiruts gater og deretter fortelle til Roy at han skulle bli med på blåtur. Den skulle ta oss til Syria.

Som unge effektive mennesker hadde vi besluttet å benytte frihelgen til å forlenge visumet vårt her i Libanon. Man må ut av landet med jevne mellomrom for å få nye måneder med opphold. Selv om det ble sene torsdagskvelden var vi svært bestemte på tidlig avreise fra Beirut. Hal åtte fredagsmorgen ringte eg de to søvnige på naborommet som til sin frustrasjon innså at de ikke ble mer søvn. Hal ni var vi alle i en servistaxi som skulle ta oss til Syrias fantastiske hovedstad, Damaskus.

Det er igrunn litt råflott å ta servis istedenfor buss, men spesielt når man skal krysse grenser er det innmari mye lettere. Da slipper man å vente på at alle på en stor buss skal komme seg gjennom. U2 kassetten eg har referert til tidligere ljomet i høgtaleranlegget da vi freste oppover åssidene.
Hver sin iskald cola og sandwich gjorde allemann salige. Vi pratet og fjaset. Tanker om søvn på kjøreturen utgikk.Visumprosessen gikk greit, men det gikk med mer penger enn hva vi hadde planlagt. Å komme seg inn i Syria koster idag for en nordmann 30 US, man må i tillegg betale 10US for å komme seg ut igjen. Men alhamdullilah vi har som andre nasjonaliteter ingen problem å krysse grensen. Har Syria ambassade i ditt respektive land så får du ikke komme inn i Syria uten å allerede ha ordner visa. Sorry man, no can do.

Som vanlig flottet eg meg med mine Dolce Gabbana briller og et evig smil på munnen. Det er en fantastisk følelse når en syrisk grensevakt smiler og sier til deg på arabisk:Velkommen til Syria, Allah er med deg! Da veit du at dette kommer til å bli ei fantastisk helg!

Vell fremme i Damaskus var vi overlykkelige av å være fremme, vi var så klare til å begynne dagen at vi til min store fortvilelse glemte kassetten min igjen i bilen.
Eg må på utkikk etter å anskaffe meg en ny en. Rask var innsjekkingen på vårt utvalgte hotel, vi var ivrige etter å utforske Damaskus. Eg har vært i Damaskus ved flere anledninger tidligere, eg kan med lett erklære at eg er forelsket i byen. Området rundt Ummayademoskeen og markedene der er herlige. Bønneropene ljomer for fullt og du føler du er i en annen verden. Lukter av krydder, mat, orientalske søtsaker vibrerer i nasen din på ferden gjennom de spennende markedene. vi tok ofte pauser på fortauskafeer i gamlebyen, en shisha og en kafffe, bare blomstret mens vi så på damaskusere som nytte det å ha en fridag.

Eg kan meddele at eg gjennom mine år i midtøsten ikke noensinne har vært så stolt av å være nordmann. Norwac sin innsats på Gaza har ikke gått noen forbi og når du sier at du er i fra Norge er det respekt i blikket som rettes mot deg. Man blir rakrygget og stolt av slikt.

Både eg og Roy investerte i hver sin Shisha. Vi fant en butikk hvor de solgte vannpiper av ypperste kvalitet. Fantastisk. Etter noen timer med å gå oss vill og bare kose oss i Damaskus gater var tiden inne for firkløveret og utvides til et femkløver. Vår gode venn Magnus har bestemt seg for å pynte litt på arabisk kunnskapene sine så han skal oppholde seg i Damaskus frem til sommeren. Eg innser at det er et meget klokt valg. Han kom oss i møte for å delta på resten av helgens eventyrer.

Både eg og Annicken hadde besluttet å kjøpe oss tepper i Damaskus. Eg har et fra før også, men ville så gjerne ha et til. Og eg visste akkurat hvilke butikk eg skulle kjøpe det i. Selv om Damaskus og midtøsten forøvrig er i moderniseringsfasen er det noe spesielt å kjøpe de gamle tingene man har lest om i historiebøkene. Ivrig etter å lære mer om handelsrutene, da spesielt om teppehandelen var det spennende å høre hvordan det gikk for seg. Ummayademoskeen i Damaskus er et yndet valfartsted for shiamuslimer. Det av den grunn at hodet til Hussein, barnebarn av profeten Muhammed er i moskeen. Spesielt fra Iran kommer det store horder med shiamuslimer for å avlegge et besøk til moskeen. De tar som oftest med seg gaver til de religiøse lederne i form at håndverksvarer etc. Mesteparten av disse varene er fantastiske håndvevde tepper. De religiøse lederne oppfordrer til å selge disse slik at de istedenfor kan få penger. Teppet eg har kjøpt har vært med på en slik ferd. Etter en lang prutesekvens med en eg har handlet hos tidligere satt eg 60US fattigere men evig fornøyd med et teppe fra Nord-Iran, kurdisk mønster, 40 år gammelt i mange farger.

Kvelden nærmet seg og vi begynte å bli kalde og sultne. Det er kaldt i Damaskus når solen går ned. Vi tok en rask tur tilbake til hotellet for kleskifte. Så var vi klare for en lang og god middag. Vi gikk på en italiensk restaurant hvor kvaliteten på maten og stemningen er av ypperste kvalitet. Etterhvert som man blir kjent med en by veit man hvor man skal gå:) Utover kvelden fikk vi servert frukt og dessert på husets regning. Live musikk og damaskusere som spiser middag ut i de sene timer setter en fantastisk prikk over I-en. Vi vandret gatelangs i de sene timer for å finne oss en plass for videre sosialisering. Vi hadde det bra.

Det var en trøtt gjeng som våknet opp lørdagsmorgenen. Ettersom alderen begynner å tynge og eg visste at tiden i Damaskus var kort og dyrebar klarte eg ikke å ligge lenge i senga før eg begynte på dagen. Det var en kjølig morgen da eg gikk ut av det sovende hotelrommet. Hotellet vi bodde på har en fantastisk innebygd hage som er åpen opp mot himmelen. Der fikk eg servert rykende fersk kaffe av en av vaskedamene.
Ho var ikke helt klar for å begynne på dagens gjøremål så vi satt å pratet en stund. Ho var fra Irak og hadde søkt tilflukt i den syriske hovedstaden. Ho var en av de heldige som hadde en jobb å gå til, mange av de enorme hordene av irakiske flyktninger som oppholder seg i Syria har verre sjebner enn henne. Vi koste oss sammen i morgenstunden.

Annicken kom også ut i den friske luften, vi inntok frokost sammen. Eg prøvde å få henne til å prøve min fantasiske blanding av hardkokt egg og jordbærsyltetøy på brødskiven , ho var skeptisk til det.
Etterhvert var vi ivrige etter å komme oss ut og oppleve mer før vi skulle returnere til Beirut. Våre mannlige reisekompanjonger var tregere på avtrekkeren så vi avtalte å møte de senere.

Første ting på agendaen var å kjøpe inn store mengder Barazi som vi skulle gi til våre venner her i Rashedieh. Barazi er en vellkjent syrisk småkake som smaker himmelsk. De går ikke an å få tak i her i Sør-Libanon så tradisjonen tilsier at de som er i Syria bringer med disse kakene hjem. Vi liker tradisjoner så vi kjøpte inn 3kg. Glade var vi da gutta kom å møtte oss slik at de kunne bære de:P

Magnus kom etterhvert for å møte oss igjen. Lite visste han at vi hadde skumle planer i vente. Han skulle begynne på skole på søndag, men vi hadde planlagt å ta han med oss tilbake til Beirut. Han var i starten litt nølende til den ideen, men etterhvert som formiddagen ebbet ut innså han at det var en glimrende ide.

Vi inntok en herlig lunsj i åssiden på Qasiuon-fjellet, ifølge bibellæren er det her oppe Kain drepte Abel. Vi vandrer stadig langs historiske åsteder.
Alle mann spiste vi pizza som smeltet på tungen. Eg klarte å drikke en sjokolademilkshake på noe som må være rekordtid så eg satt litt småkvalm i taxien som tok oss til busstasjonen. Solen var i ferd med å gå ned så det var på tide å komme seg avgårde.

Nå var vi 5 og innså at vi kom til å ha en trang kjøretur over fjellet tilbake til Beirut. Men vi ble ikke grinete av den grunn. Eg og Annicken inntok forsetet, vi byttet på den kjipe opplevelsen av å sitte på girspaken. På grensen var det ikke andre enn oss så det gikk smertefritt. Da vi gjennomgikk bilsjekken på libanesisk side sto en av soldatene og inntok en kald Heineken i det han selv trodde var i det skjul. Det var ustyrtelig morsomt. Vi knakk sammen i latter allemann.

Vell fremme i Beirut igjen innså vi at hotelreservasjonen vår hadde gått i dass. Da er det fantastisk herlig å vite at man har venner i byen. Eg ringte hotellet eg vanligvis bor på, eg var klar over at de holdt på å pusse opp så vi hadde benyttet et annet hotel for anledningen. Eieren ba oss komme, han satte himmel og jord i bevegelse for å ordne noe for oss.

vi fikk ly for natten i en leilighet som var under totalrenovering. Planker og materiale lå overalt med sengene var redd opp og vi var blide og fornøyde. Det vanket litt Barazi på han for å si det sånn:) Den aldrende sjåføren på hotellet fikk 1000 libanesiske lire av meg(5kr) som han skulle kjøpe seg skrapelodd for. vi har en spøk gående at når han vinner i Lotto så skal han ta meg med på Nancy Agram konsert. Vi gleder oss begge to.

Tiden var inne for enda mer utforskning av Beirut. Den muntre gjengen som vi var koste oss fyrstelig.

Søndagsmorgenen satt vi og spiste byens største hamburgere. Det var ikke vondt kan eg meddele, rettere tvert imot. Spesielt oss tre sørlibanesere hadde godt av litt kjøtt ettersom vår daglige kost for det meste består av yoghurt, spinat og forskjellige ugresstyper.

Vi reiste til Hreissa som er en kristen oase i en av åssidene utenfor Beirut. Vi hadde hørt rykter om at utsiktene fra den store Mariastatuen der skulle være upåklagelig, og ryktene stemte.
Vell tilbake i Beirut dro vi til Pigeon Rocks for å innta et siste samlet måltid. Vi hadde jo tross alt med oss turister. Der hadde vi også avtalt å møte Tone og Håkon. Alle visste vi at helgen sørgelig nok sang på siste vers, men blide var vi for vi hadde det så bra.

Roy hadde hele tiden gått rundt og sagt: Eg antar flyet mitt går i ni tiden, eg har ikke sjekket men tenker det. Tilbake på hotellet og bagasjen vår innså han at flyet gikk kvart på åtte og klokken var allerede ti på sju. Haha da fikk han det travelt. Vi var utålmodige etter å komme oss hjem igjen. Ved Kola skillte vi lag med Magnus som skulle vende tilbake til Damaskus. Det gjorde litt vondt i hønemorhjertet å
vite at han skulle ferdes alene i kveldstimene. Servisen vår sørover igjen hadde ikke støtdempere i det hele tatt. Ryggen var mørbanket da vi endelig kom trøtte og utslitte hjem igjen. Hjem til våre kjære, da eg kom opp på rommet mitt lå det et kjede og armbånd laget av blomstrer. Fofo og Hamoudi våre 10 årige rampegutter hadde aktivisert seg selv å vårt fravær.

Kvart over 11 fikk eg melding av Magnus at han var komt seg vell over grensen. Da sovnet eg som en stein.

Livet er kort, ta deg tid til å oppleve de magiske stunder. Utforsk. Gjør det med vennlighet og du vil se en verden som smiler til deg.

God klem fra Inga

Ingen kommentarer: