lørdag 10. januar 2009

Yr i Tyr

Nå er det litt yr i luften, men ellers har sola vært fremme i hele dag.
Familiær frokost i dag tidlig før alle begynte på dagens gjøremål.
Mine besto av dagens trim som består av en rekke øvelser, har begynt å bekymre oss for all maten som blir prakket på oss til stadighet:P
Deretter har vi tilbrakt dagen på taket av huset i solskinnet. Lørdager er som regel fridag for oss. Ruslet en liten tur de 100 metrene ned til stranden for å sitte der litt også. Jaah i dag har vært behagelig.

I går var vi invitert til lunsj hjemme oss familien til en av de fantastiske kvinnene vi jobber med, familien bor i et høydedrag like utenfor Tyr. De hadde en egen liten gård hvor de dyrker appelsiner, aubergine, oliven, sitroner og kål. Var fantastisk.

Deretter deltok vi på et møte med en libanesisk NGO som vurderer å starte samarbeid med biblioteket vårt i Rashedieh. Spennende prosjekt med fantastiske ungdommer. De jobber for å fremme menneske verdier og felles verdigrunnlag for libanesisk ungdom. Det er sårt tregt i en ung befolkning som lider av krigstrauma og som er splittet av forskjellige religioner. Vi ble invitert til å delta på et idrettsarrangement med de i slutten av måneden. Det blir stas!

Stemningen er selvsagt fremdeles trist pga av Gaza, men hverdagen går greit i Rashedieh, kan meddele at man blir stolt av å være norsk her for tiden. Nå jobber vi med et prosjekt for å synliggjøre engasjementet som er hjemme i Norge. Det blir satt stor pris på. Dersom noen deltar på demonstrasjoner og tar bilder, send de gjerne til meg på mail!

I dag kom en syrisk kvinne på døra vår for å selge klær, meg og Annicken ble grepet av kjøpepresset så nå passer vi veldig bra inn i grilldressfashion, må si vi er et herlig syn:P

Håper alle har det bra hjemme!
God klem fra Inga

torsdag 8. januar 2009

Hva skjer?

I går kveld var vi slitne etter en lang dag, det var stor markering av Ashura i Tyr, så Amal og Hezbollah hadde hver sin markering. Det fikk vi med oss. Gikk tidlig til seng. Så litt på tv, lakkerte tåneglene og slappet av.

I dag våknet eg tidlig av meldinger som begynte å tikke inn om at det var avfyrt raketter fra Libanon og at vi måtte forberede oss på muligens å måtte trekke nordover. Ingen var hjemme i huset og strømmen var selvsagt ikkje oppe å gå, så vi tuslet bort til biblioteket for å henge rundt der.

Timene gikk med til å drikke kaffe, skvaldre om ting og tang samtidig som vi har hatt kontakt med organisasjonen hjemme og ambassaden i Beirut. Føreløpig holder vi oss her i Sør.

Vi fikk en herlig lunsj hjemme hvor vi slappet av ei stund, nå er vi i Tyr for å få unna noen ærend.

Vi vurderer vår situasjon nøye sammen med våre folk hjemme og her, vi håper at ting ikke skal eskalere seg og at fokuset fortsatt holdes på å få slutt på grusomhetene som skjer på Gaza!

Vi holder på å stable på beina et fotoprosjekt for ungdommene i leiren. I den anledning har vi laget til en konto til folk som vil bidra, den er: 1602.46.99246

Inga

tirsdag 6. januar 2009

Så var vi igang!

Nå sitter vi i Tyr. Det første døgnet i Rashedieh har vært fruktbart og godt.
I går var vi i noen møter i Beirut samt vi fikk audiens i den største leiren. Der møtte vi den religiøse lederen, som var beæret over at vi deltok på en markering. Det varmet oss veldig. Det er særdeles viktig for oss å kunne meddele at det er store markeringer hjemme i Norge over hva som skjer på Gaza.

Vi tok en servis fra Beirut til Tyr i går ettermiddag, det føltes litt rart da folk som fikk med seg at vi skulle til Sør sa til oss: Oh God be with you, I wish you good luck. Må si at da ble vi litt betenkte.

Turen nedover gikk greit, Kristian som liksom skal være vår store beskytter sov hele veien. Veldig koselig, not!

Så var vi her da. Var en spesiell følelse å komme frem til leiren vi skal oppholde oss i de neste seks måneder. Hjemmet ble fort hjem. Vi fikk et godt måltid og rykende varm te. Sola gikk ned klokka 5, så da klokka var 8 trodde eg det allerede var midnatt. Trøtt som f...

De ble ikke sene kvelden før vi la oss allemann. Eg er for tida innkvartert på gulvet til Annicken, men det funker fint. Eg las litt i en bok eg fant, mye av lesinga måtte foregå med hodelykt for strømmen går stadig vekk.

Våknet opp i 4 tiden i natt til det høyeste bønnerop eg har hørt, moskeen ligger tydeligvis rett ved huset vi bor i, men det kommer til å bli en vanesak.
Etter en deilig frokost begynte dagens gjøremål, vi ble omvist på de forskjellige institusjonene vi skal jobbe på og fikk møte mange av de folka vi skal jobbe sammen med. Vi har også blitt intervjuet av en libanesisk avis i dag.

Nå er kvelden begynt å sige på igjen, regner med det blir endel husbesøk i kveld.
I morgen er det offisiell fridag, ettersom det er den viktigste helligdagen for sjiamuslimer, Ashura.

Her er stemningen trist, nyhetene står på hele døgnet. Vi håper innstendig at situasjonen på Gaza skal forbedre seg.

Til alle hjemme, veldig glad i dere!
God klem fra oss i Tyr

søndag 4. januar 2009

Spiller kort og ser på tv.

Sola skinner og været er herlig i Beirut i dag, og vi er her fortsatt.
Eg og Annicken satt våkne i natt og fulgte med på pressemeldinger som gikk frem og
tilbake mellom Israel og Hezbollah om Sør-Libanon.
Til nå er alt rolig her i Libanon, virker som Hezbollah er pragmatiske. Rundt klokka to i natt kom de med en appell som ble vist på storskjerm i utkanten av Beirut. Vi satt i spenning og ventet på hva som kom til å skje.

Gaza brenner, ingen vinnere, kun tapere.

Her i Beirut har vi tilbrakt dagen ute i sola i forskjellige bydeler. I de muslimsk dominerte bydelene er det stadig flere fancy Burberry og Pradaskjerf som er byttet ut med Palestinaskjerf. Folk har behov for å vise sympati selv om livet her går sin vante gang. Folk i gatene er ikke like koselige lenger, stillheten rår. Det ellers vanlige spørsmålet om hvor man kommer fra er enda mer aktuellt.

Langs promenaden var det en svak bris, småguttene spillte fotball langs strandkanten og forelska par gikk hånd i hånd, men stemningen er trist.

Da vi kom tilbake til Hamra var det samlet seg en gjeng ungdommer utenfor Starbucks, hvor de holdt appeller og tente lys. Tenn et lys du og da vell.

Vi sitter på hotellet og skal spille kort, i morgen skal har vi en avtale tidlig for å komme oss avgårde til en leir her i byen. Det gleder vi oss veldig til. Også håper vi å komme oss til Rashedieh iløpet av morgenettermiddag.

God klem fra Inga
ps. har på meg Batman t-skjorta i dag Brita, veldig glad i den:)

lørdag 3. januar 2009

Wake me up when the bloodshed ends.

Trenger et utrop i frustrasjon:

Vi sitter i Beirut og ser på nyheter, ikke lett å skru av og legge seg i en god og varm seng når man er så nærme grusomme handlinger.

Gruer meg til å våkne opp i morgen å slå på nyhetene. Eg er kvalm, ufattelig kvalm.
Våre hjerter står i brann for menneskene på Gaza som går nattetimene i møte.

Nå handler det om medmenneskelighet, etnisk rensing skyr ikkje barn og kvinner.
Ser ikke angsten i øynene, føler ikkje hjertebanken.

Se hva som skjer! Prøv å ha øynene åpne, eg er klar over at det ikke er en nødvendighet med stor refleksjon i de trygge hjem med fyr i peisen, men sett deg
inn i frustrasjonen, angsten, panikken rår, selv om det ikke er noe alarm vet man hva som venter.
Tenk å legge dine kjæreste for natten med skjelvende hender, skjelvende av redsel for at de ikke skal
gå morgendagen i møte.

Dette er ikke tid for storpolitikk, men for medmenneskelighet og FOR CRYING OUT LOUD:
Sunn fornuft. Likegyldighet dreper.

Nå er det tid for å ha en hånd å holde i...

Shwayya Shwayya

Klokka er 4 på ettermiddagen og allemann ligger vi strak ut, Kristian stakkar huska ikkje romnummeret sitt eingong.
Eg satt våken med øyner som tinntallerkner i natt da Kristian og Annicken snubla inn på hotellet i 3 tida.
Ble knappe tre ørsmå timer søvn i natt, men dog endelig i et godt og varmt hotelrom. En iskald dusj måtte til for å kunne i det heile tatt våkne, men så var det tid for litt frokost og kaffe:) Nå var vi her alle tre! Alhamdullilah

I ni tiden la vi turen til Saida for å få tillatelse til å komme inn i leirene, heile turen dit var unnagjort iløpet av en liten time og vi vendte tilbake mot Beirut, vi blir her til i morgen.

Skravla går på arabisk ved alle anledninger, Shwayya Shwayya så begynner det å bli enklere å forstå den libanesiske dialekten!

I kveld skal vi ut å spise en bra middag og knytte vennskapsbånd.

torsdag 1. januar 2009

Godt nyttår!

Riktig Godt Nyttår godtfolk, må det bare medbringe seg gode ting!

Skyene henger tungt over Beirut, noe som har gjort de siste dagene kalde til langt inn i beinmargen. Nettene har vært enda verre,litt av skylden til det har vært at vi bor på byens mest shabbye hostel. I morgen flytter eg over på Mayflower i påvente av at Kristian og Annicken kommer ned. Dagene går med til å vente, vente på å komme seg sør, vente på å møte folkene i leiren vi skal leve sammen med fremover,lure på hvordan det kommer til å bli, bekymre seg for situasjonen i regionen. Vi satt en gjeng å prøvde å sjå inn i glasskulen i går kveld, håpløsheten som rår gjør det vanskelig å forutse fremtiden.

I morgen er det fredag, den muslimske ukentlige helligdag. Vi vandra gjennom de tomme gatene fra Gemayzeh til Hamra tidligere i kveld, det var store postere
som kalte inn til demonstrasjoner i morgen. Vi kommer til å holde en lav profil og unngå de store folkemengdene. Det var store demonstrasjoner i utkanten av Beirut på
mandag arrangert av Hezbollah som agiterte mot Israel og vesten, vi holdt oss unna det også.

Tirsdag dro vi tidlig nordover med planer om å rekke over veeldig masse på engang, vi innså ganske kjapt at det utgikk. Vi tilbrakte morgentimene i Tripoli hvor vi kjøpte en bagel på gata og deretter vandret gjennom byens gater og fikk utforsket byens mangfoldige historie. Vi gikk i fotsporene til fønikerne, romerne, ummayadene, abbasidene, fatimidene, korsfarerne, mamlukkene og ottomanerne (puh masse å innta!)

Vi hoppet på en buss som tok oss oppover i fjellene til landsbyen Bcharre, kontrastene er store fra muslimske Tripoli til landsbyen som klamrer seg til fjellsiden hvor kristendommen er i førersetet. Snøen hang nedover fjellene og nesetippen min var rød som Rudolfs, for det var k-k-kaldt! Her besøkte vi museumet og graven til Khalil Gibran før vi (heldigvis) rakk siste bussen tilbake til Beirut.

Nyttårsaften gikk med til feberfantasier og avslapping. På kvelden spiste vi en god middag og deltok på nedtelling i sentrum. Var veldig koselig å få noen meldinger hjemmefra og høre noen kjente stemmer:)

I dag har vi vært i fantastiske Byblos, det var en fantastisk fantastisk by. Byblos er en av de eldste sivilisasjonene, det var her fønikerne skapte det første
alfabetet! Havnen var fantastisk i solstrålene som tittet frem i noen timer i dag. Fiskerne satt tålmodige og koste seg. Vi vandra gjennom gatene med mosker på ene siden og kirker på den andre. På et høydedrag over havnen står restene av et stort korsfarerslott, under der igjen ligger restene av den romerske perioden. På trærne hang modne appelsiner.
Eg spiste fisk til middag, fikk heile greia på fatet, namnamnam :P

Da solen gikk ned kom skyene og kulden tilbake og vi vendte nesen mot motorveien igjen. På veien opp bakkene ble vi vinka inn til å delta på en nyttårsgudstjeneste som ble holdt i en kirke bygd av korsfarerne. Majestetisk opplevelse da preken gikk på arameisk og arabisk.

Tre minutter stående i veikanten på motorveien gav gevinst, for plutselig kom en mikrobuss og vi var allerede på vei tilbake de 40 km til Beirut.
Etter at Maria fikk tilfredstillt behover for souvenirshopping havnet vi tilbake på hotellet.

Nå er det snart midnatt, eg ligg under to pledd med ullsokker, stilongs, bukse, to gensere og lue på. En solstol på en øde øy hadde vært noe akkurat nå:P

God natt alle mine venner, husk at eg er veldig glad i dere alle sammen!

Kos og klem fra Inga